Jeg vil stryke!

Neida, har ikke noen planer om noen "Brenn pensumbøkene!"-aksjon foreløpig. Jeg vil stryke, stryke, stryke - og jeg skjønner ikke at det ikke har blitt ramaskrik fordi vi ikke får lov.

Når det er valg, er liksom greia at vi skal få stemme på de folka vi vil ha inn i styre og stell. Trodde jeg. Og så lager partiene en liste over kandidater, og så kan vi stryke de vi ikke vil stemme på, og kumulere de vi vil flytte oppover på lista. Og hvis vi gjerne vil stemme på noen fra en annen liste, kan vi slenge på dem også. Trodde jeg.

Men akk, those were the days... I 2001 satt et valglovutvalg (tøft ord!) og diskuterte og tenkte rundt valgloven (fordi de hadde fått det i oppgave). Valglovutvalget syntes synd på de politikerne som opplevde at velgerne ikke ville ha dem. ("Utvalget peker dessuten på at (...) det kan oppleves som en påkjenning for kandidater å bli strøket fra listene.")

Utvalget syntes heller vi skal tenke positivt og være snille og ikke såre noen politikeres følelser, og foreslo derfor at vi ikke skulle få lov til å la være å stemme på noen hvis partiet vårt har satt dem opp på listeforslaget sitt. ("Utvalgets forslag har velgernes positive preferanse som utgangspunkt. Forslaget innebærer således at strykeadgangen faller bort.")

Åh, velgernes positive preferanse, altså. Makan til barnehagepedagogikk! Vi er voksne mennesker som går til valg for å bestemme hvem som skal bestemme der vi bor, ikke for å lære oss å inkludere alle.

I høringsrunden var flesteparten av de som uttalte seg uenige i forslaget om å fjerne muligheten til å stryke folk fra listene, selvfølgelig. Men det endte som det måtte allikevel. Departementet syntes tydeligvis det var viktigere at ingen ble lei seg enn at vi får velge inn de kandidatene vi faktisk vil ha: "Departementet støtter utvalgets forslag om å bygge personvalgsystemet på velgernes positive preferanser. Departementet er således enig i utvalgets forslag om å oppheve strykeadgangen."

Nå er det partiene som bestemmer hvem jeg skal stemme på. Jeg veit hvilken liste jeg gjerne skulle stemt på. Det er bare det at folka på nominasjonsmøtet har forhåndskumulert en god del folk som jeg IKKE vil stemme på, sånn at min ekstrastemme til de folka jeg VIL stemme på ikke betyr en dritt med mindre partiet mitt får inn flere kandidater enn de har forhåndskumulert.

Altså, jeg kan stemme bittelitt på de jeg vil, når jeg bare har vært flink pike først og gitt litt mer enn en stemme til hver av en drøss med folk jeg IKKE hadde tenkt å stemme på.

Aaaargh!

Skolestart

I dag var første dagen min på Blindern.

Infomøte for nye programstudenter på språkprogrammet. Hadde grua meg til det en stund, visste ikke hvordan det skulle gå. Dama på NAV har bestemt seg for at studiestart ikke er før Undervisninga begynner. Pappaer kan ikke ha foreldrepermisjon før mammaene er ute i fullt studie, og det synes ikke dama at mammaene er når de bare er på informasjonsmøter og åpningsforelesninger og biblioteksopplæringer og praktiske ting. Det må hete Undervisning. Undervisning i Emne. Da kan pappaen passe på ungen sin.

Jeg var sur på NAV. Gnøff hadde time hos fysiomann i dag. Dit kan han ikke dra aleine. Jeg kan ikke være både hos fysiomann og på Blindern, så jeg måtte flytte den timen. To uker fram, måtte det bli da. Det er lenge.

Jeg lurte på hva Gnøff kom til å synes om å være på infomøte i to timer. Vurderte å betale noen for å passe på Gnøff mens jeg var på møte. Sende regninga til den sure saksbehandleren på NAV Grünerløkka trygd. Til slutt fikk jeg avtalt med snill venninne at hun kunne bli med på infomøte og hjelpe til hvis Gnøff slo seg vrang. Med mindre mitt infomøte var samtidig som hennes.

Pappaen hadde fri fra jobb i dag. Og jeg glemte møtet.