Det finnes noen mennesker jeg ikke liker. Minst en av dem jobber i et forsikringsselskap. Jeg tror ikke han liker meg heller. Jeg tror ikke han liker noen andre enn seg sjøl.
Forsikringsfolk er ikke på jobb for å hjelpe deg - de er på jobb for å finne ut hvordan forsikringsselskapet kan betale så lite som mulig, og la deg sitte igjen med mest mulig av regninga. Så driter de i resten.
Faren min sa det til meg for lenge siden, men hørte jeg på ham? Neida. Så nå har de klart det, og jeg er sur.
Fordi de er kjipe. Fordi vi har endt opp med flust av skjegg og postkasser. Og ikke minst: Fordi faren min hadde rett - og jeg tok feil.
Friday, June 20, 2008
Wednesday, June 11, 2008
Om gudinnner og krokodiller
Samarbeidet med Merlin og Arthur gikk ikke så bra, så en uke før visning inngikk jeg et nytt samarbeid, med gudinna Aruru, Gilgamesj, Enkidu, Uhut, gudinna Isjtar og mammaen til Gilgamesj.
Det gikk sånn cirka, men det blei ikke egentlig ferdig før det skulle fortelles, og da jeg skulle spørres ut etterpå, sa jeg mye rart og ikke det jeg hadde tenkt til å si. Men karakteren blei overraskende grei, så ett eller annet sted må det ha skjedd noe bra. Jeg bare aner ikke hva og hvor. Noen ganger er det altså litt frustrerende å bli positivt overraska også! (Hjælpe og trøste. Dama blir adri fornøyd, jo.)
Men nå er det altså ferdig med gudinnene for denne gang. Og over på krokodillene. For i morgen skal jeg levere fordypningsoppgave på 20-40 sider. Før den tid har jeg ca 5 timers opptak intervjumateriale å gå gjennom og analysere, og en teoridel å skrive, og detta går ikke. Jeg blir nødt til å levere en krokodille.
En krokodille er, for dem som ikke har skjønt det, en oppgave (levert til riktig frist) som ikke kan få noe annet enn stryk - og dermed kan man prøve på nytt til konteeksamen. Det gjelder å holde tunga rett i munnen, ellers kan man risikere at sensor er "snill" og gir oppgaven en F selv om den er skikkelig dårlig, og da har man jo et problem.
Navnet "krokodille" skal etter HiO-drama-tradisjonen stamme fra en oppgave som ble levert en gang i de harde, gamle dager av en student som ikke hadde hatt mulighet til å gjøre ferdig oppgaven sin. Ved første øyekast ligna den på en hvilken som helst annen oppgave, med forside og et passe antall sider. Da sensor bladde forbi forsida, viste det seg imidlertid at alle sidene bare inneholdt forskjellige bilder og tegninger av krokodiller, i alle slags varianter.
Så da lærte dere noe nytt i dag også, barn.
Det gikk sånn cirka, men det blei ikke egentlig ferdig før det skulle fortelles, og da jeg skulle spørres ut etterpå, sa jeg mye rart og ikke det jeg hadde tenkt til å si. Men karakteren blei overraskende grei, så ett eller annet sted må det ha skjedd noe bra. Jeg bare aner ikke hva og hvor. Noen ganger er det altså litt frustrerende å bli positivt overraska også! (Hjælpe og trøste. Dama blir adri fornøyd, jo.)
Men nå er det altså ferdig med gudinnene for denne gang. Og over på krokodillene. For i morgen skal jeg levere fordypningsoppgave på 20-40 sider. Før den tid har jeg ca 5 timers opptak intervjumateriale å gå gjennom og analysere, og en teoridel å skrive, og detta går ikke. Jeg blir nødt til å levere en krokodille.
En krokodille er, for dem som ikke har skjønt det, en oppgave (levert til riktig frist) som ikke kan få noe annet enn stryk - og dermed kan man prøve på nytt til konteeksamen. Det gjelder å holde tunga rett i munnen, ellers kan man risikere at sensor er "snill" og gir oppgaven en F selv om den er skikkelig dårlig, og da har man jo et problem.
Navnet "krokodille" skal etter HiO-drama-tradisjonen stamme fra en oppgave som ble levert en gang i de harde, gamle dager av en student som ikke hadde hatt mulighet til å gjøre ferdig oppgaven sin. Ved første øyekast ligna den på en hvilken som helst annen oppgave, med forside og et passe antall sider. Da sensor bladde forbi forsida, viste det seg imidlertid at alle sidene bare inneholdt forskjellige bilder og tegninger av krokodiller, i alle slags varianter.
Så da lærte dere noe nytt i dag også, barn.
Subscribe to:
Posts (Atom)