Arthur? Merlin?

Hvor er dere?

Var det ikke dere jeg skulle fortelle om?

The day the story died

I dag har vi hatt siste skoledag før ekasmen. Vi fortalte de greske mytene vi har jobba med i det siste.

Jeg fortalte ikke. Jeg prøvde hardt å overbevise de som hørte på om at jeg fortalte. Jeg insisterte på hvert eneste ord. Jeg sa bla bla bla. Med ettertrykk.

Jeg prøvde å dra det inn igjen. Jeg prøvde å få folket og historien med meg. Jeg pøste på med intensitet og trykk og bombarderte de som hørte på med påstanden om at dette var en fortelling og at den var stor og ekte og hadde følelser.

Det var løgn. Jeg visste det, og de som hørte på visste det. Fra starten. Men vi fortsatte å late som, alle sammen, to the bitter end.

Jeg føler at jeg burde be noen om unnskyldning. Jeg håper inderlig at det er sånt man lærer av.