Nøkler

En ting er når noen roter bort nøkkelknippet sitt så man må dele på ett og alltid avtale sånn at man slipper inn når man kommer hjem. En ting er når leiligheten brenner ned og politiet roter bort de husnøklene man hadde igjen. En ting er når politiet endelig klarer å finne husnøklene, men man må gi dem fra seg til håndverkerne, sånn at hvis man har reist halvannen time fra der man bor nå og skal inn i oppgangen for å hente posten må man ringe på hos naboen og håpe naboen er hjemme og kan slippe en inn i bakgården og oppgangen, og sånn at hvis man skal ned i boden og hente noe, må man først ringe på og bli slippi inn i oppgangen og så låne naboens husnøkler for å komme ned i kjelleren.

Men når man i tillegg klarer å rote bort nøklene til postkassa og boden sin, og posten hoper seg opp og man ikke får tak i stolen til ettåringen sin og låsesmeden sier det koster nesten 2000 kroner bare å skifte lås i postkassa. Da tror jeg det er lov å bli litt gretten, i hvert fall hvis man ikke har spist.

Kjerringsveis II

Jeg var dum nok til å gå tilbake til den samme frisøren for å få retta opp sveisen. I dag kjøpte jeg meg lue.

Men nå!

Nå går han. Pussig fyr, egentlig. Da han begynte å reise seg, hadde han ikke lært å sitte enda. Og nå begynner han så vidt å slippe taket når han står - og går med en gang. Flere skritt.

Og hvor begynte han med dette, mon tro? Hos dagpappaen sin, så klart.

Når man har blitt så stor at man går, kan man vel ikke kalles en Gnøff mer. Herved erklærer jeg derfor at Gnøff har blitt en Rins.

Og når vi først er inne på oppdateringer: Rinsen har lært seg forskjell på ku og sau, og han vet at kua sier øøø og sauen sier æææ. Noen hunder sier Bao. Og de aller fleste andre dyr (som for eksempel sommerfugler) brøler skumle, ville brøl.

Kjerringsveis

Jeg var dum nok til å nikke enig da dama sa hun skulle gi meg en "litt tøff frisyre".

Og så blir man gal.

Når det kommer gamle damer og forteller spennende ting og vet masse fint og tror masse rart og har lest rare teorier og ikke skiller det ene fra det andre, men presenterer alt som vitenskap og sannhet.

So now I'm back - from outer space...

Lingvistikknerdantennene er pakka pent sammen og lagt i skrivebordsskuffen, som altså ikke er der skuffene var før, fordi der skuffene var før har det altså vært brann. Skrivebordsskuffen der lingvistikknerdantennene er lagt befinner seg altså i Gok. Det er der vi bor. Det er ganske fint i Gok, og det går buss hver morgen.

Lingvistikknerdantennene er bytta ut med et fortellerbelte, et faktisk veldig fint belte. Jeg gleder meg til å få enda finere og finere belte, og tenker at det hadde vært fint å fortsette å ha det på når jeg er ferdig på skolen. Kanskje det går an å ha både belte og antenner? Kanskje ikke samtidig, men i hvert fall litt om hverandre. Eller kanskje samtidig.