Thursday, December 6, 2007

Eksamen, eksamen, eksamen.

I anledning enda en eksamen, sakser jeg fra bokmålswikipedias lingvistikk-artikkel i dag. Her kommer (kolon, kolon):

"Den amerikanske forfatteren og freelancejournalisten Russ Rymer har sagt det slik:

Linguistics is arguably the most hotly contested property in the academic realm. It is soaked with the blood of poets, theologians, philosophers, philologists, psychologists, biologists, anthropologists, and neurologists, along with whatever blood can be got out of grammarians."

Monday, December 3, 2007

Prioriteringer

Nå burde jeg oppdatere bloggen min. Tenker jeg. Når det er fullstendig innlysende at det jeg burde gjøre er å skrive eksamen, og det til fingrene blør.

Sunday, November 25, 2007

Postmodernismen

Jeg tror jeg så postmodernismen på trikken her om dagen. De var en fire-fem stykker og han ene hadde sånne store hull i ørene med treringer i så man kunne se rett gjennom øreflippen og ut på den andre sida, og jeg tror at de fleste hadde ganske mange piercinger og et par "primitive" tatoveringer.

De snakka engelsk, og var opptatt av mye rart. Dessuten lo de sånn litt ironisk til hverandre når deler av lokalbefolkninga så rart på dem.

Jeg merka at jeg ble litt nostalgisk-glad og trist på en gang i hjertet, og prøvde å overse at de strengt tatt var blitt litt for gamle og feite til å være kule.

Friday, November 9, 2007

Magepensjonisten II: Pensjonisten er notorisk!

Siden sist har jeg sett litt gjennom tidligere sendte eposter fra mine kontoer, og oppdaga til min store forskrekkelse at pensjonisten er og har vært mye mer aktiv enn jeg har vært klar over.

Foreløpig har jeg funnet følgende brev fra henne i diverse ut- og innbokser, i tillegg til
den tidligere omtalte eposten med tema: "Liberoklubben er også for far":


"Hei!
Tenkte bare jeg skulle si fra at på nettbutikken står det at SUs prinsipprogram heter "En verde OG vinne". Litt irriterende, sånt... :-)"
(27. oktober 2007, kl. 21:55, til Sosialistisk ungdom, med tema en verden...)


"Hei!
På http://www.bokkilden.no/SamboWeb/side.do?dokId=510831 står det:

"Norske bøker som ikke er i salg:
Som et ekstra tilbud til våre kunder beholder vi norske bøker som ikke lenger er i salg i vår bokdatabase. Er det en bok du ikke finner på vanlig søk kan det hende den er gått ut av salg. Kombinerer du derfor et søk på for eksempel tittel, forfatter eller ISBN med norske bøker som ikke er i salg, kan det hende du finner den her. Du kan da beklageligvis ikke bestille boken, men du kan få frem alle opplysninger om den."

Dette stemmer ikke. Denne tjenesten finnes ikke hos dere, og har vel ikke gjort det siden mao.no fortsatt var mao.no."
(11. juli 2007, kl. 15:30, til Bokkilden.no, med tema "ekstra tilbud til våre kunder")

Og sist, men ikke minst, denne mailvekslingen:

"Hei!
Ser det er 70årsjubileum for Kvikk Lunsj. Det er jo hyggelig. Men det er da ingen grunn til å ødelegge den? Jeg tror det er kaffesmaken som er borte, at det er derfor det ikke smaker kvikklunsj mer, men bare "kjeks med sjokolade". Den smaker ikke tur lenger...

OK: Hvor mange underskrifter må jeg samle for at dere skal være villige til å gå tilbake til den gamle oppskriften?

Jeg savner Kvikk Lunsj!
Med vennlig hilsen"
(17. september 2007, kl. 11:48, til Kraft Foods Norge, med tema: Tursmaken borte fra Kvikklunsjen:( )


"Takk for mail og beklager sent svar grunnet omorganisering.
Kvikk Lunsj produseres etter samme oppskrift som tidligere. Vi er derfor litt i villrede hva som er grunnen til at du synes den smaker anderledes.

Generelt kan sies at sjokolade kan ta opp smak av omgivelsene og bør derfor ikke lagres i nærheten av varer som avgir lukt. Den personlige smaksopplevelsen vil også kunne variere etter dagsformen og hva man har spist før.

Med vennlig hilsen"
(9. oktober 2007, kl. 16:23, fra Kraft Foods Norway, med tema Kvikklunsj)

Denne siste saken tror jeg nok er det verste verste fra henne foreløpig. Særlig siden det viser seg at pensjonisten ikke ser seg slått med dette svaret. Hun er overbevist om at Freia-mannen lyver, og er nå på jakt etter et gammelt Kvikk-Lunsj-papir som kan bevise at hun har rett i at Kvikk-Lunsjen inneholdt kaffe i de gode, gamle dager. Dronning! Kan du være så snill å komme over hit med noen hårruller, og det litt kvikt?

Wednesday, October 31, 2007

Magepensjonisten slår til.

Det sitter en pensjonist et sted i magen min. Hun har ikke hatt så mye å ta seg til, men i det siste har hun fått en hobby: Hun skriver sinte brev på mine vegne og krever at jeg skal sende dem. Det er faktisk ganske stas. For en stund sendte jeg denne eposten til "Liberoklubben":


"Hei!

Dere skriver stadig vekk ting som at "Liberoklubben er også for far" og at "far er like kompetent til å gjøre dette som mor" osv. Likevel skinner det hele veien gjennom at dere ikke mener det.

Dere henvendere dere konsekvent til mammaene som "du", som om det er en selvfølge at de som har ansvar for barn og bleier er damene (tror ikke gubben ville likt å bli kalt "mamma" i hver eneste mail). Dere snakker om å starte "mammaklubber" (tror ikke gubben ville starta en mammaklubb). Dere sier innimellom at pappa er like mye forelder som mamma, men viser hele veien at dere ikke tror på det dere sier.

Dette har irritert meg grønn en god stund nå. Selv om gubben er hjemme med ungen dette halvåret (og dermed har ansvaret for bleiekjøp og kanskje kunne hatt nytte av gode tips på epost), kunne jeg aldri i verden anbefalt ham å bli med i Liberoklubben. Han ville blitt rasende for hver eneste epost han fikk fra en klubb som automatisk regner med at han er dame fordi han har ansvar for barn."

Noen dager seinere fikk jeg denne mailen tilbake fra "Forbruker Kontakt Libero":

"hei Trine,
Videresender denne til deg....og håper du finner en "løsning" for dette fortvilte menneske!!
Jeanette"

Jeg syntes dette var litt artig, og sendte den tilbake med et:

"Hehe, tror du sendte denne feil ;)"

Siden har jeg ikke fått noen svar. Jeg tror ikke jeg har fått noen flere av klubb-epostene fra Liberoklubben heller. Jeg kan ikke si jeg savner dem, men pensjonisten har allerede begynt å snakke om å sende en telefaks for å presisere at jeg aldeles IKKE har meldt meg ut av klubben. Jeg vet ikke hva jeg skal si.

Monday, October 15, 2007

What have I become..?

Jeg skriver oppgave. Ikke piratoppgave nå. Syntaksoppgave. Jeg skal illustrere med eksempelsetninger "- både grammatiske og ugrammatiske". Det gjør jeg. Flink og grei. Men... Her er eksempelsetningene mine så langt:

1 * Peter drepte ulven stolt (”Petter drepte ulven så han ble stolt”)
2 * Hedda avfyrte pistolen død (”Hedda avfyrte pistolen så hun ble død”)

3 *Mikkel sendte Månen et brev glad (”Mikkel sendte Månen et brev så den ble glad”)
4 *Wilhelm skøyt ei pil i eplet ned (”Wilhelm skøyt ei pil i eplet så det gikk ned”)

5 Wilhelm skøyt eplet ned (med ei pil)(”Wilhelm skøyt eplet (med ei pil) så det gikk ned”)

6 Jeppe drakk seg tullete
7 Gulhår spiste fatet tomt
8 *Jeppe drakk vin seg tullete
9 *Gullhår spiste grøt fatet tomt

Hva skjer med meg? Og enda viktigere: Hva må jeg gjøre for å ikke bli norsklærer?

Wednesday, October 10, 2007

Her er jeg!

I går leverte jeg den aller første obligatoriske oppgaven på Blindern denne høsten. Jeg tror den ble fin og flott, og jeg koste meg med å lage den. Skreiv nok altfor mye, men vi er nesten ingen studenter på det kurset, så professoren overlever nok.

Vi har fått en ganske stor oppgave i et annet emne. Den ser skikkelig artig ut.

Nå er det ti minutter til jeg skal på forelesning med piraten. Jeg gleder meg. Vi skal få utdelt første obligatoriske oppgave. Jeg gleder meg.

Og i kafeen her har de verdens aller beste boller uten rosiner. De beste bollene jeg har smakt, til åtte kroner stykket.

Hvorfor tenker jeg at jeg skal tilbake til Høgskolen etter dette semesteret? Kan noen være så snill å forklare meg det?

Tuesday, October 2, 2007

Et helt annet lotteri

Alle dere der ute som er eller kan bli blodgivere: Meld dere som beinmargsdonorer!

Beinmarg er ikke som blod, der det finnes et begrensa antall forskjelige typer sånn at man "alltids" klarer å få tak i noe som matcher. Beinmarg er så forskjellig at det å leite etter bainmargsdonor er litt som et lotteri, der premien er å ikke miste livet.

Det betyr også at selv om du registrerer deg som beinmargsdonor, er det liten sannsynlighet for at du kommer til å bli bedt om å gi det noen gang. Men hvis det skjer, er det netopp du som er vinnerloddet og muligheten for noen der ute som veldig gjerne vil overleve.

Anbefaler å ta en tur til Avil:
http://avil.wordpress.com/2007/08/30/i-dag-vil-eg-be-deg-om-a-halde-synn%c3%b8ve-i-live/

Og så en tur hit:
http://www.rikshospitalet.no/view/readavdi.asp?nPubID=4341

Lykke til!

Saturday, September 29, 2007

Evviva il socialismo ai ai ai ai boff!

Nå er det veldig lenge siden sist jeg var aleine-hjemme-mamma på kvelden. Så lenge at jeg måtte spørre den fine kjæresten opp og ned og i mente i dag, om når gutten skal ha kveldsmat, hvor mye mat han skal ha, når det er på tide å legge seg i senga.

(Kommer han til å skrike halve natta fordi det er jeg som legger ham og ikke pappaen? Kommer alt til å bli fryktelig feil fordi jeg ikke gjør det akkurat som han og pappa pleier å gjøre det?)

De pleier visst å dusje for tida, ikke bade. Jeg har aldri prøvd å dusje sammen med et sånt knøtt før. Hadet! Kos deg på fest.

Skal vi se. Grøt i gutt. Nesten all grøten i munnen, nesten ingen grøt i resten av ansiktet, ingen grøt i halsgrop og nedover mage. Hurra! Så var det flaske med melk. Nei, det var det ikke. Flaske med kokt vann står på bordet og kjøler seg ned. Får skynde meg å blande. Nei, det får jeg ikke. Gutt bæsjer. Han er helt rød i ansiktet.

Stellebordet. Av med bleia. Vaske, vaske. (Tenke fort: Blir det ikke litt dumt å kle på ham igjen, ta ham med ut i stua, blande flaske og gi ham flaska før jeg tar klærne av igjen, bader /dusjer og tar på pysj? Jo, det blir dumt.)

Kle av gutt, kle av mamma. Leite etter håndkle uten å slippe gutt på stellebordet. (Hjelpe og trøste så kaldt det er her! Åja. Pappaen setter alltid på vifteovnen ved stellebordet en stund før de begynner med dette her.) Ut i stua. Bære med meg naken gutt. (Gardinene er åpne, lyset er på, ute er det mørkt og alle naboer pluss stamgjestene på puben kan se meg naken. Jaja.) Bruker foten til å flytte med meg vifteovn bort til døråpningen, skrur den på med tærne.

Inn på badet. Gutten smiler til speilbildet sitt. Og til mitt. Vi står der en stund og ser: Mamman, og Gutten. Mamman, og Gutten. Der er mamman, og der er Gutten. Han synes det er fint. Vi er fine!

På med dusjen. Gutten er blid, han kan dette: Nå skal han dusje! Gutten får ansiktet inn i dusjstrålen. Gisper høyt og blunker febrilsk når han kommer ut igjen. (Det var det, nå har jeg gjort det. Herfra går alt til helvete.) Han smiler! Det var gøy! Vi gjør det en gang til. Og enda en.

Det er fortsatt grisekaldt på stellebordet! Fort, fort. Tørketørketørke! Få på bleie og body. Tørr gutt, fortsatt ganske fornøyd. Iskald og våt mamma. (Han har fortsatt ikke fått tåteflaska si med melk.) Mamman må på do. Gutten ligger på stellebordet. (Kan jeg legge ham i senga, selv om det er flere poster igjen på programmet? Skjønner han når det er sovetid da?) Gutt i seng. Mamman på do. Gutt klager litt.

Går ut i stua for å ordne melk. Ooops. Fortsatt naken. Går inn igjen for å finne noe å ta på meg. Gutt får melk i senga. Veldig tørst gutt er veldig fornøyd med det. Jeg begynner å nynne på Bandiera Rossa. Gutten spiser halve flaska, snur seg over på sida, får smokk og lukker øynene nesten helt igjen. Legger seg til å sove?!

(Men han må jo pusse de to tennene sine! Hva skjer hvis jeg forstyrrer ham nå? Små gutter får ikke lov til å spise melk på senga uten å pusse tenner, da kommer mammapolitiet.) Finne fram tannbørsten. Bittelitt Postmann Pat-tannkrem på. (Hvor mye er bittelitt? Dette er sikkert alt for mye. Hva skjer hvis dette er alt for mye?) Ut med smokken, fram med tannbørsten. Gutten gaper og er blid. Tannpuss er stas.

Smokken tilbake. Nå skal det soves. (Hm. Kanskje bamsen? Ikke det at han pleier å ha den når han legger seg, men... Det hadde jo vært hyggelig?) Legger bamsen i senga. Oida. Gutten leker med bamsen. Legger seg ikke til å sove. Jeg synger Bandiera Rossa. Om igjen og om igjen. Gutten gransker bamsen og drar den i beina. Legger bamsen oppå ansiktet og gjemmer seg. Bandiera rossa la trionfera. Kikker fram igjen fra under bamsen og smiler show-smil. (Jeg må nok ta fra ham bamsen. Da blir han nok ikke blid.) Bandiera rossa la trionfera.

... Evviva il socialismo e la libertà. Pust. Når trollmor har lagt... Gutten slipper bamsen, snur seg over på sida. Fikler litt med sprinklene i senga. Legger seg! Grynter og vrir på seg, ligger ikke noe godt. Ligger på bamsen. Jeg tar bort bamsen, synger og stryker litt på hode og rygg. Naboene vegg i vegg bråker. Jeg synger for å ta bort lyden. Aiaiaiaiai boff. Avanti popolo. Synger og synger. Gutten skifter stilling, klynker litt, kryper litt, snur seg, ligger stille. Sover!

Jeg sitter i stua og spiser lakrisbåter. En fin liten pjokk ligger i senga si og sover. En fin kjæreste er på bursdagsfest. Dette er jo helt vilt.

Thursday, September 27, 2007

Sparetips i studenthverdagen, leksjon 1

I dag: kaffepause.
Følg prosedyren under med nøyaktighet og flid

1)Kjøp en pakke med instant-"cappuchino" fra din lokale ICA-butikk. 10 poser til kroner 14,90 eller deromkring.

2) Ha denne pakka med på Blindern hver dag.

3) Når du vil ha kaffe, gjør som følger:
I) kjøp en kopp med vann for kr. 2,-
II) hell en pose med instant "cappuchino" oppi koppen.

Det hele smaker ikke verre - faktisk muligens hakket bedre - enn SiO-kantinenes åttekronerskaffe, og man sparer hele 5,50 pr. kopp. Lykke til.

Monday, September 24, 2007

Budbringeren II

Jeg har ikke tid til dette. Klipp-og-lim i dag.

  • Torgunn (i blogg om valget og sånn):
    Ta livet som det faller seg,
    ja, ta det som det faller seg!
    Gi blaffen i bekymringer og strev!
    For alt du trenger finner du
    i skognaturens pølsebud,
    så ta det som det faller seg,og le!
  • 3:40 AM
    isla sa...
    Hvem er pølsebudet? Synes pølsebudet det er OK at jeg leiter i ham/henne for å finne det jeg trenger? Hvordan skal jeg gå fram?
    10:48 AM
    Torgunn sa...
    Pølsebud e deinn typen bud som bærre plutsli dukke opp me pøls i hainna mens hainn søng den gode gamle schlæger. Deinn delen du trøng av bude, e d goe hjærte hains, så hainn hi ingen problem me å godta at mainn finn d mainn trøng.
    1:16 AM
    Torgunn sa...
    Ferøvri e framgangsmåten relativt ænkel. Still dæ rætt opp å ne å søng Som det faller seg-sangen så kjæm hainn flyganes. Mm.
    5:14 AM
    isla sa...
    Ok. Så det er ikke snakk om å ta pølsebudet som det faller seg, og le. Jeg syntes det hørtes litt slemt ut, nemlig. Jammen bra du fikk oppklart dette før jeg gjorde det.
    6:21 AM
    isla sa...
    En ting er å le når noen faller seg. Det er ikke pent. Men å så TA vedkommende (mens han/hun ligger nede?) - det ville liksom være virkelig i overkant...
    6:22 AM
    Torgunn sa...
    Jo, d e saint, men no e d jo heldivis bærre snakk om et pølsebud som prøve å gjør aindre lykkli. Saksopplysning: Ingen pølsebud kom til skade under denne sangen.

Monday, September 17, 2007

Bandiera rossa la trionfera (?)

I gamle dager sto senga hans i stua, og da hendte det ofte at det gikk helt fintå legge seg i den. Men nå, etter at han har fått soverommet, har senga hans blitt fremmed og rar og ikke noe fint sted å legge seg hvis man vil sove.

Heldgvis har vogna vært den samme galme. Vogna har dugd. Vi har trilla en liten tur hver eneste kveld, og gutten har sovna blid og fornøyd i vogna si. Det har egentlig vært en veldig fin måte å avslutte dagen på. Gutten har sovna fort, uten skriking. Foreldrene har fått en hyggelig spasertur og litt relativt frisk kveldsluft.

Men ingenting varer evig. Det begynner å bli kaldt ute på kveldene, og avkledning av høstpolstra, sovende guttunge er ikke enkelt å gjennomføre uten at det også medfører vekking. Gutten vokser og vokser, og vognbagen begynner etterhvert å bli ganske liten. Noe må gjøres.

Gutten skal lære seg å sovne i senga si om kvelden. Det er ikke helt enkelt. Gutten synes det er rart og uvant og dårlig gjort, og foreldrene synes det er vanskelig å ikke gjøre det de vet fungerer når det de gjør åpenbart ikke fungerer i det hele tatt. Stort sett har det endt med at gutten har blitt så rasende at vi har trilla tur til slutt likevel.

Men ikke nå. Ikke denne uka. Det starta med at mammaen var aleine hjemme med ham på lørdag. Av en eller annen grunn tok hun en dusj like etter at hun hadde lagt gutten i seng, mens han fortsatt var blid. Etterpå, da han var skikkelig sur, gikk det rett og slett ikke an å bare ta han med ut i vogna, for det kan ikke mammaen gjøre uten klær på.

Hun ble pent nødt til å stå løpet ut. Bære og trøste. Hva kan trøste knøttet når ingenting annet hjelper? Bandiera rossa. Merkelig så beroligende det er å få høre (på et slags nesten-italiensk) at folket samles og tar til våpen. På lørdag sovna han til slutt i senga si. I går også, etter mye skrik og skrål og bæring og rød fane som skal seire.

I kveld seiret den røde fanen igjen - med mindre skrik enn i går. Går det mot revolusjon? Følg med, følg med!

Monday, September 10, 2007

Valgdag

I dag skal jeg stemme. Jeg gruer meg. Er det vanlig?

Wednesday, September 5, 2007

Her kan jeg være en stund

Foreleseren min er helt tydelig en gammel pirat!

Thursday, August 30, 2007

Jeg vil stryke!

Neida, har ikke noen planer om noen "Brenn pensumbøkene!"-aksjon foreløpig. Jeg vil stryke, stryke, stryke - og jeg skjønner ikke at det ikke har blitt ramaskrik fordi vi ikke får lov.

Når det er valg, er liksom greia at vi skal få stemme på de folka vi vil ha inn i styre og stell. Trodde jeg. Og så lager partiene en liste over kandidater, og så kan vi stryke de vi ikke vil stemme på, og kumulere de vi vil flytte oppover på lista. Og hvis vi gjerne vil stemme på noen fra en annen liste, kan vi slenge på dem også. Trodde jeg.

Men akk, those were the days... I 2001 satt et valglovutvalg (tøft ord!) og diskuterte og tenkte rundt valgloven (fordi de hadde fått det i oppgave). Valglovutvalget syntes synd på de politikerne som opplevde at velgerne ikke ville ha dem. ("Utvalget peker dessuten på at (...) det kan oppleves som en påkjenning for kandidater å bli strøket fra listene.")

Utvalget syntes heller vi skal tenke positivt og være snille og ikke såre noen politikeres følelser, og foreslo derfor at vi ikke skulle få lov til å la være å stemme på noen hvis partiet vårt har satt dem opp på listeforslaget sitt. ("Utvalgets forslag har velgernes positive preferanse som utgangspunkt. Forslaget innebærer således at strykeadgangen faller bort.")

Åh, velgernes positive preferanse, altså. Makan til barnehagepedagogikk! Vi er voksne mennesker som går til valg for å bestemme hvem som skal bestemme der vi bor, ikke for å lære oss å inkludere alle.

I høringsrunden var flesteparten av de som uttalte seg uenige i forslaget om å fjerne muligheten til å stryke folk fra listene, selvfølgelig. Men det endte som det måtte allikevel. Departementet syntes tydeligvis det var viktigere at ingen ble lei seg enn at vi får velge inn de kandidatene vi faktisk vil ha: "Departementet støtter utvalgets forslag om å bygge personvalgsystemet på velgernes positive preferanser. Departementet er således enig i utvalgets forslag om å oppheve strykeadgangen."

Nå er det partiene som bestemmer hvem jeg skal stemme på. Jeg veit hvilken liste jeg gjerne skulle stemt på. Det er bare det at folka på nominasjonsmøtet har forhåndskumulert en god del folk som jeg IKKE vil stemme på, sånn at min ekstrastemme til de folka jeg VIL stemme på ikke betyr en dritt med mindre partiet mitt får inn flere kandidater enn de har forhåndskumulert.

Altså, jeg kan stemme bittelitt på de jeg vil, når jeg bare har vært flink pike først og gitt litt mer enn en stemme til hver av en drøss med folk jeg IKKE hadde tenkt å stemme på.

Aaaargh!

Monday, August 13, 2007

Skolestart

I dag var første dagen min på Blindern.

Infomøte for nye programstudenter på språkprogrammet. Hadde grua meg til det en stund, visste ikke hvordan det skulle gå. Dama på NAV har bestemt seg for at studiestart ikke er før Undervisninga begynner. Pappaer kan ikke ha foreldrepermisjon før mammaene er ute i fullt studie, og det synes ikke dama at mammaene er når de bare er på informasjonsmøter og åpningsforelesninger og biblioteksopplæringer og praktiske ting. Det må hete Undervisning. Undervisning i Emne. Da kan pappaen passe på ungen sin.

Jeg var sur på NAV. Gnøff hadde time hos fysiomann i dag. Dit kan han ikke dra aleine. Jeg kan ikke være både hos fysiomann og på Blindern, så jeg måtte flytte den timen. To uker fram, måtte det bli da. Det er lenge.

Jeg lurte på hva Gnøff kom til å synes om å være på infomøte i to timer. Vurderte å betale noen for å passe på Gnøff mens jeg var på møte. Sende regninga til den sure saksbehandleren på NAV Grünerløkka trygd. Til slutt fikk jeg avtalt med snill venninne at hun kunne bli med på infomøte og hjelpe til hvis Gnøff slo seg vrang. Med mindre mitt infomøte var samtidig som hennes.

Pappaen hadde fri fra jobb i dag. Og jeg glemte møtet.