Evviva il socialismo ai ai ai ai boff!

Nå er det veldig lenge siden sist jeg var aleine-hjemme-mamma på kvelden. Så lenge at jeg måtte spørre den fine kjæresten opp og ned og i mente i dag, om når gutten skal ha kveldsmat, hvor mye mat han skal ha, når det er på tide å legge seg i senga.

(Kommer han til å skrike halve natta fordi det er jeg som legger ham og ikke pappaen? Kommer alt til å bli fryktelig feil fordi jeg ikke gjør det akkurat som han og pappa pleier å gjøre det?)

De pleier visst å dusje for tida, ikke bade. Jeg har aldri prøvd å dusje sammen med et sånt knøtt før. Hadet! Kos deg på fest.

Skal vi se. Grøt i gutt. Nesten all grøten i munnen, nesten ingen grøt i resten av ansiktet, ingen grøt i halsgrop og nedover mage. Hurra! Så var det flaske med melk. Nei, det var det ikke. Flaske med kokt vann står på bordet og kjøler seg ned. Får skynde meg å blande. Nei, det får jeg ikke. Gutt bæsjer. Han er helt rød i ansiktet.

Stellebordet. Av med bleia. Vaske, vaske. (Tenke fort: Blir det ikke litt dumt å kle på ham igjen, ta ham med ut i stua, blande flaske og gi ham flaska før jeg tar klærne av igjen, bader /dusjer og tar på pysj? Jo, det blir dumt.)

Kle av gutt, kle av mamma. Leite etter håndkle uten å slippe gutt på stellebordet. (Hjelpe og trøste så kaldt det er her! Åja. Pappaen setter alltid på vifteovnen ved stellebordet en stund før de begynner med dette her.) Ut i stua. Bære med meg naken gutt. (Gardinene er åpne, lyset er på, ute er det mørkt og alle naboer pluss stamgjestene på puben kan se meg naken. Jaja.) Bruker foten til å flytte med meg vifteovn bort til døråpningen, skrur den på med tærne.

Inn på badet. Gutten smiler til speilbildet sitt. Og til mitt. Vi står der en stund og ser: Mamman, og Gutten. Mamman, og Gutten. Der er mamman, og der er Gutten. Han synes det er fint. Vi er fine!

På med dusjen. Gutten er blid, han kan dette: Nå skal han dusje! Gutten får ansiktet inn i dusjstrålen. Gisper høyt og blunker febrilsk når han kommer ut igjen. (Det var det, nå har jeg gjort det. Herfra går alt til helvete.) Han smiler! Det var gøy! Vi gjør det en gang til. Og enda en.

Det er fortsatt grisekaldt på stellebordet! Fort, fort. Tørketørketørke! Få på bleie og body. Tørr gutt, fortsatt ganske fornøyd. Iskald og våt mamma. (Han har fortsatt ikke fått tåteflaska si med melk.) Mamman må på do. Gutten ligger på stellebordet. (Kan jeg legge ham i senga, selv om det er flere poster igjen på programmet? Skjønner han når det er sovetid da?) Gutt i seng. Mamman på do. Gutt klager litt.

Går ut i stua for å ordne melk. Ooops. Fortsatt naken. Går inn igjen for å finne noe å ta på meg. Gutt får melk i senga. Veldig tørst gutt er veldig fornøyd med det. Jeg begynner å nynne på Bandiera Rossa. Gutten spiser halve flaska, snur seg over på sida, får smokk og lukker øynene nesten helt igjen. Legger seg til å sove?!

(Men han må jo pusse de to tennene sine! Hva skjer hvis jeg forstyrrer ham nå? Små gutter får ikke lov til å spise melk på senga uten å pusse tenner, da kommer mammapolitiet.) Finne fram tannbørsten. Bittelitt Postmann Pat-tannkrem på. (Hvor mye er bittelitt? Dette er sikkert alt for mye. Hva skjer hvis dette er alt for mye?) Ut med smokken, fram med tannbørsten. Gutten gaper og er blid. Tannpuss er stas.

Smokken tilbake. Nå skal det soves. (Hm. Kanskje bamsen? Ikke det at han pleier å ha den når han legger seg, men... Det hadde jo vært hyggelig?) Legger bamsen i senga. Oida. Gutten leker med bamsen. Legger seg ikke til å sove. Jeg synger Bandiera Rossa. Om igjen og om igjen. Gutten gransker bamsen og drar den i beina. Legger bamsen oppå ansiktet og gjemmer seg. Bandiera rossa la trionfera. Kikker fram igjen fra under bamsen og smiler show-smil. (Jeg må nok ta fra ham bamsen. Da blir han nok ikke blid.) Bandiera rossa la trionfera.

... Evviva il socialismo e la libertà. Pust. Når trollmor har lagt... Gutten slipper bamsen, snur seg over på sida. Fikler litt med sprinklene i senga. Legger seg! Grynter og vrir på seg, ligger ikke noe godt. Ligger på bamsen. Jeg tar bort bamsen, synger og stryker litt på hode og rygg. Naboene vegg i vegg bråker. Jeg synger for å ta bort lyden. Aiaiaiaiai boff. Avanti popolo. Synger og synger. Gutten skifter stilling, klynker litt, kryper litt, snur seg, ligger stille. Sover!

Jeg sitter i stua og spiser lakrisbåter. En fin liten pjokk ligger i senga si og sover. En fin kjæreste er på bursdagsfest. Dette er jo helt vilt.

Sparetips i studenthverdagen, leksjon 1

I dag: kaffepause.
Følg prosedyren under med nøyaktighet og flid

1)Kjøp en pakke med instant-"cappuchino" fra din lokale ICA-butikk. 10 poser til kroner 14,90 eller deromkring.

2) Ha denne pakka med på Blindern hver dag.

3) Når du vil ha kaffe, gjør som følger:
I) kjøp en kopp med vann for kr. 2,-
II) hell en pose med instant "cappuchino" oppi koppen.

Det hele smaker ikke verre - faktisk muligens hakket bedre - enn SiO-kantinenes åttekronerskaffe, og man sparer hele 5,50 pr. kopp. Lykke til.

Budbringeren II

Jeg har ikke tid til dette. Klipp-og-lim i dag.

• Torgunn (i blogg om valget og sånn):
  Ta livet som det faller seg,
  ja, ta det som det faller seg!
  Gi blaffen i bekymringer og strev!
  For alt du trenger finner du
  i skognaturens pølsebud,
  så ta det som det faller seg,og le!
• 3:40 AM
  isla sa...
  Hvem er pølsebudet? Synes pølsebudet det er OK at jeg leiter i ham/henne for å finne det jeg trenger? Hvordan skal jeg gå fram?
  10:48 AM
  Torgunn sa...
  Pølsebud e deinn typen bud som bærre plutsli dukke opp me pøls i hainna mens hainn søng den gode gamle schlæger. Deinn delen du trøng av bude, e d goe hjærte hains, så hainn hi ingen problem me å godta at mainn finn d mainn trøng.
  1:16 AM
  Torgunn sa...
  Ferøvri e framgangsmåten relativt ænkel. Still dæ rætt opp å ne å søng Som det faller seg-sangen så kjæm hainn flyganes. Mm.
  5:14 AM
  isla sa...
  Ok. Så det er ikke snakk om å ta pølsebudet som det faller seg, og le. Jeg syntes det hørtes litt slemt ut, nemlig. Jammen bra du fikk oppklart dette før jeg gjorde det.
  6:21 AM
  isla sa...
  En ting er å le når noen faller seg. Det er ikke pent. Men å så TA vedkommende (mens han/hun ligger nede?) - det ville liksom være virkelig i overkant...
  6:22 AM
  Torgunn sa...
  Jo, d e saint, men no e d jo heldivis bærre snakk om et pølsebud som prøve å gjør aindre lykkli. Saksopplysning: Ingen pølsebud kom til skade under denne sangen.

Bandiera rossa la trionfera (?)

I gamle dager sto senga hans i stua, og da hendte det ofte at det gikk helt fintå legge seg i den. Men nå, etter at han har fått soverommet, har senga hans blitt fremmed og rar og ikke noe fint sted å legge seg hvis man vil sove.

Heldgvis har vogna vært den samme galme. Vogna har dugd. Vi har trilla en liten tur hver eneste kveld, og gutten har sovna blid og fornøyd i vogna si. Det har egentlig vært en veldig fin måte å avslutte dagen på. Gutten har sovna fort, uten skriking. Foreldrene har fått en hyggelig spasertur og litt relativt frisk kveldsluft.

Men ingenting varer evig. Det begynner å bli kaldt ute på kveldene, og avkledning av høstpolstra, sovende guttunge er ikke enkelt å gjennomføre uten at det også medfører vekking. Gutten vokser og vokser, og vognbagen begynner etterhvert å bli ganske liten. Noe må gjøres.

Gutten skal lære seg å sovne i senga si om kvelden. Det er ikke helt enkelt. Gutten synes det er rart og uvant og dårlig gjort, og foreldrene synes det er vanskelig å ikke gjøre det de vet fungerer når det de gjør åpenbart ikke fungerer i det hele tatt. Stort sett har det endt med at gutten har blitt så rasende at vi har trilla tur til slutt likevel.

Men ikke nå. Ikke denne uka. Det starta med at mammaen var aleine hjemme med ham på lørdag. Av en eller annen grunn tok hun en dusj like etter at hun hadde lagt gutten i seng, mens han fortsatt var blid. Etterpå, da han var skikkelig sur, gikk det rett og slett ikke an å bare ta han med ut i vogna, for det kan ikke mammaen gjøre uten klær på.

Hun ble pent nødt til å stå løpet ut. Bære og trøste. Hva kan trøste knøttet når ingenting annet hjelper? Bandiera rossa. Merkelig så beroligende det er å få høre (på et slags nesten-italiensk) at folket samles og tar til våpen. På lørdag sovna han til slutt i senga si. I går også, etter mye skrik og skrål og bæring og rød fane som skal seire.

I kveld seiret den røde fanen igjen - med mindre skrik enn i går. Går det mot revolusjon? Følg med, følg med!

Valgdag

I dag skal jeg stemme. Jeg gruer meg. Er det vanlig?

Her kan jeg være en stund

Foreleseren min er helt tydelig en gammel pirat!