Magepensjonisten slår til.

‏

Det sitter en pensjonist et sted i magen min. Hun har ikke hatt så mye å ta seg til, men i det siste har hun fått en hobby: Hun skriver sinte brev på mine vegne og krever at jeg skal sende dem. Det er faktisk ganske stas. For en stund sendte jeg denne eposten til "Liberoklubben":

"Hei! Dere skriver stadig vekk ting som at "Liberoklubben er også for far" og at "far er like kompetent til å gjøre dette som mor" osv. Likevel skinner det hele veien gjennom at dere ikke mener det. Dere henvendere dere konsekvent til mammaene som "du", som om det er en selvfølge at de som har ansvar for barn og bleier er damene (tror ikke gubben ville likt å bli kalt "mamma" i hver eneste mail). Dere snakker om å starte "mammaklubber" (tror ikke gubben ville starta en mammaklubb). Dere sier innimellom at pappa er like mye forelder som mamma, men viser hele veien at dere ikke tror på det dere sier. Dette har irritert meg grønn en god stund nå. Selv om gubben er hjemme med ungen dette halvåret (og dermed har ansvaret for bleiekjøp og kanskje kunne hatt nytte av gode tips på epost), kunne jeg aldri i verden anbefalt ham å bli med i Liberoklubben. Han ville blitt rasende for hver eneste epost han fikk fra en klubb som automatisk regner med at han er dame fordi han har ansvar for barn." Noen dager seinere fikk jeg denne mailen tilbake fra "Forbruker Kontakt Libero": "hei Trine, Videresender denne til deg....og håper du finner en "løsning" for dette fortvilte menneske!! Jeanette" Jeg syntes dette var litt artig, og sendte den tilbake med et: "Hehe, tror du sendte denne feil ;)" Siden har jeg ikke fått noen svar. Jeg tror ikke jeg har fått noen flere av klubb-epostene fra Liberoklubben heller. Jeg kan ikke si jeg savner dem, men pensjonisten har allerede begynt å snakke om å sende en telefaks for å presisere at jeg aldeles IKKE har meldt meg ut av klubben. Jeg vet ikke hva jeg skal si.

What have I become..?

Jeg skriver oppgave. Ikke piratoppgave nå. Syntaksoppgave. Jeg skal illustrere med eksempelsetninger "- både grammatiske og ugrammatiske". Det gjør jeg. Flink og grei. Men... Her er eksempelsetningene mine så langt:

1 * Peter drepte ulven stolt (”Petter drepte ulven så han ble stolt”)
2 * Hedda avfyrte pistolen død (”Hedda avfyrte pistolen så hun ble død”)

3 *Mikkel sendte Månen et brev glad (”Mikkel sendte Månen et brev så den ble glad”)
4 *Wilhelm skøyt ei pil i eplet ned (”Wilhelm skøyt ei pil i eplet så det gikk ned”)

5 Wilhelm skøyt eplet ned (med ei pil)(”Wilhelm skøyt eplet (med ei pil) så det gikk ned”)

6 Jeppe drakk seg tullete
7 Gulhår spiste fatet tomt
8 *Jeppe drakk vin seg tullete
9 *Gullhår spiste grøt fatet tomt

Hva skjer med meg? Og enda viktigere: Hva må jeg gjøre for å ikke bli norsklærer?

Her er jeg!

I går leverte jeg den aller første obligatoriske oppgaven på Blindern denne høsten. Jeg tror den ble fin og flott, og jeg koste meg med å lage den. Skreiv nok altfor mye, men vi er nesten ingen studenter på det kurset, så professoren overlever nok.

Vi har fått en ganske stor oppgave i et annet emne. Den ser skikkelig artig ut.

Nå er det ti minutter til jeg skal på forelesning med piraten. Jeg gleder meg. Vi skal få utdelt første obligatoriske oppgave. Jeg gleder meg.

Og i kafeen her har de verdens aller beste boller uten rosiner. De beste bollene jeg har smakt, til åtte kroner stykket.

Hvorfor tenker jeg at jeg skal tilbake til Høgskolen etter dette semesteret? Kan noen være så snill å forklare meg det?

Et helt annet lotteri

Alle dere der ute som er eller kan bli blodgivere: Meld dere som beinmargsdonorer!

Beinmarg er ikke som blod, der det finnes et begrensa antall forskjelige typer sånn at man "alltids" klarer å få tak i noe som matcher. Beinmarg er så forskjellig at det å leite etter bainmargsdonor er litt som et lotteri, der premien er å ikke miste livet.

Det betyr også at selv om du registrerer deg som beinmargsdonor, er det liten sannsynlighet for at du kommer til å bli bedt om å gi det noen gang. Men hvis det skjer, er det netopp du som er vinnerloddet og muligheten for noen der ute som veldig gjerne vil overleve.

Anbefaler å ta en tur til Avil:
http://avil.wordpress.com/2007/08/30/i-dag-vil-eg-be-deg-om-a-halde-synn%c3%b8ve-i-live/

Og så en tur hit:
http://www.rikshospitalet.no/view/readavdi.asp?nPubID=4341

Lykke til!