Kåring av Norges svulstigste oppgave-avslutning 2008

Hvordan avslutter man en semesteroppgave? Man lirer av seg noen forferdelig pinlige svulstigheter på tom mage like før man går hjem. Ikke sant? Og så gremmes man aleine for seg sjøl i dager og uker etter innlevering.

Jeg vil tro det ikke bare er meg som har det sånn. Og jeg har troa på styrken i å stå sammen. Derfor oppfordrer jeg alle til å kline ned den svulstige avslutninga på oppgaven sin allerede nå, og publisere den her hos meg. Så er det pinlige unnaggjort, og den svulstige avslutninga kan ligger her og sole seg sanmmen med andre svulstige avslutninger.

En jury som består av en erfaren utøver innen feltet vil vurdere kandidatene, og til slutt også kåre en vinner. Sett i gang!

Her kommer årets bidrag fra meg:
Emnekode KULH2070, Fortelling og kultur. Leveringsfrist om cirka ei uke.

"Mennesker forteller hverandre om det de har opplevd, og prøver å gi hverandre kunnskap om verden. Mennesker forteller herandre om det de har hørt og lest, og prøver å bringe videre den kunnskapen de tror de har fått. Mennesker tror at sånt går an.

Jeg sjøl har i denne oppgava prøvd å si noe om to forskjellige her-og-nå-situasjoner som jeg ikke har vært en del av, men bare fått overlevert rester av i form av skrift:
- En generell ”type-fortellersituasjon”og omstendighetene rundt, når det gjelder toasten om Stackolee.
- Situasjonen og omstendighetene rundt en forskers fortolkning av en fortelling.

Ut fra min egen her-og-nå-situasjon, og med den kunnskapen jeg har (og den kunnskapen jeg ikke har, og den kunnskapen jeg tror jeg har) har jeg prøvd å si noe om disse situasjonene. Jeg har sett på dem ut fra de to analytiske posisjonene ”fortelling er fortolkning” og ”fortelling er gjenstand for fortolkning”, og jeg har fokusert på forholdet mellom fortid, kollektiv og individ.

Kunskap og erfaringer jeg har og ikke har, de analytiske posisjonene jeg har prøvd å belyse, og fokuset jeg har hatt på forhold mellom individ, kollektiv og fortid, har vært avgjørende for hordan jeg har sett på toasten om Stackolee i de to utgavene av Roger Abrahams’ bok Deep Down in the Jungle. Hva jeg har finni, har nødvendigvis springi ut av min egen her-og-nå-situasjon, og ikke først og fremst ut av de situasjonene jeg har prøvd å si noe om.

Forhåpentligvis kan det som finnes av kunnskap og tanker i min situasjon, likevel gi en viss forståelse av en annen, fortidig situasjon. Forhåpentlig kan jeg, ved å høre og lese hva andre sier og har sagt, ha fått en viss forståelse av hva de har tenkt. Jeg vet ikke om det egentlig er mulig, men jeg har prøvd. Jeg er nemlig et menneske. Det er sånt vi gjør."